Fotballtrener: Når ingen andre rekker opp hånda
Flere av oss fotballtrenere har vært i akkurat den situasjonen. Et foreldremøte det siste året i barnehagen, eller tidlig etter at spente skolestartere har hatt sine første uker i førsteklasse. Det blir stille i rommet. Laget trenger en fotballtrener. Barna er klare. Høsten nærmer seg. Ingen rekker opp hånda, så du kan like gjerne gjøre det.
For min del visste jeg overhodet ikke hva jeg gikk til i starten. Jeg hadde ingen plan og en feeling av at noen måtte stille opp. Klubben som hadde invitert til foreldremøtet stilte med trener de første 3-4 treningene - dette kom til å gå seg til!
.. Og det gjorde det også, litt etter litt, uke for uke.
Gruppedynamikk er alt i starten
Min erfaring er at de første årene egentlig handler lite om fotball. Barna trenger først og fremst et sted å høre til. De trenger å komme på trening, bli sett, være en del av gruppa. De trenger rammer som er trygge og forutsigbare, også de dagene de ikke helt vet selv hvordan de har det. Vi voksne snakker gjerne om vennskap. Barna gjør ikke det. De merker bare om det er fint å være der.
Som fotballtrener i disse årene betyr det å samle gruppa. Å få alle med. Å skape det en pedagog i barnehagen en gang kalte gode vi-opplevelser. Øvelsene betyr mindre enn stemningen. Gruppdynamikken setter tonen, også for det som kommer senere.
Så endrer ting seg gradvis etterhvert som barna blir større.
Kompleksiteten øker. Du er fortsatt frivillig
Rundt niårsalderen blir barna mer bevisste. De vil lære mer. De legger merke til forskjeller. Noen tar store steg. Andre trenger mer tid. Noen uker føles det som om alt sitter. Andre uker ikke. Det er sjelden helt tydelig hvorfor.
Trenerrollen endrer seg samtidig. Treningene trenger retning. Progresjon begynner å bety noe. Flere hensyn må tas på samme tid. Valgene blir flere. Og de blir mer synlige, både for barna og for de voksne rundt.
Etter hvert øker kompleksiteten. Treningen blir mer strukturert. Kampene får større plass. Spilletid, formasjon, belastning og utvikling blir en del av hverdagen. Foreldre stiller spørsmål. Barna sammenligner seg mer. Og du står oftere alene i avgjørelsene.
Samtidig er du fortsatt frivillig. Du har jobb, familie og et liv utenfor banen. Det er her mange av oss kjenner på usikkerhet; rollen vokser raskere enn støtten rundt treneren, samtidig som engasjementet og tilknytningen til gruppa blir stadig sterkere. Bånd er knyttet, man erfarer stadig mer sammen og havner i et modus med laget sitt.
Pocketcoach er laget for å støtte deg
PocketCoach er laget for denne reisen. For utviklingen som skjer over tid, både hos barna og hos treneren. For oss handler det om å bygge noe du kan støtte deg til når du blir usikker.
I PocketCoach kan du velge hva du trenger der og da. Du kan planlegge og gjennomføre treninger. Du kan bruke kampassistenten på kampdag. Du kan holde oversikt over spilletid, formasjon og belastning. Du kan dele økter med andre voksne rundt laget. Du kan bygge progresjon slik at spillerne opplever utvikling fra uke til uke og sesong til sesong.
Snart kan PocketCoach også brukes til å lære mer om selve trenerrollen. Om ledelse. Om kommunikasjon. Om valg som tas i øyeblikket, ofte uten fasit.
Alt samles på ett sted. Struktur når det trengs. Fleksibilitet når det må til. Og rom for justeringer underveis. De fleste fotballtrenere starter på samme måte: Fordi noen måtte gjøre det.
👉 Vil du ha støtte i rollen som fotballtrener, fra de første årene og videre inn i økende kompleksitet?
Les mer og prøv PocketCoach på din foretrukne enhet:
Last ned PocketCoach i dag
Hvis du ønsker støtte i trenerrollen, hjelp til å skape gode økter og verktøy for å bygge mestring i laget ditt, kan PocketCoach være et fint sted å starte. Appen gir deg forslag til øvelser, ferdiglagde treningsopplegg og konkrete råd som gjør hverdagen som frivillig trener både enklere og mer oversiktlig. Målet er det samme som ditt: å gi barn gode opplevelser på banen, uansett nivå og utvikling.