Hvorfor slutter barn med fotball – og hva kan du gjøre som trener?

Det er tirsdag kveld. Du pakker kjegler, vester og fotballer i bilen, kjører til banen og stiller opp for ørtende gang denne sesongen – frivillig, uten lønn, med øvelser du håper fungerer. Du er foreldretreneren. Og det du gjør, betyr mer enn du kanskje tror.

For hvert år slutter altfor mange barn med fotball. Ikke fordi de er dårlige. Ikke fordi de ikke liker fotball. Men fordi noe gikk galt på veien – ofte på trening.

Hvorfor slutter de egentlig?

Spør du barna selv, handler det sjelden om at fotball er kjedelig. Det handler om at de ikke føler seg gode nok. At de ikke ser fremgang. At de ikke hører hjemme på laget. Og det oppstår sjelden fordi noen mener noe vondt. Det oppstår fordi ingen tenkte nøye nok over hva som faktisk motiverer et barn til å bli.

lagKultur

Vi mennesker trenger tre ting for å opprettholde indre motivasjon:

• Autonomi – en følelse av at vi har mulighet til å selv velge og bestemme ting

• Kompetanse – en opplevelse av å mestre og utvikle seg

• Tilhørighet – en følelse av å være en del av noe større

Når ett av disse behovene ikke møtes, svekkes motivasjonen. I barnefotballen kan alle tre undergraves på én gang: tidlig rangering etter ferdigheter, ensidig fokus på resultater, og treningsopplegg som er for like og for lite tilpasset. Olympiatoppen er tydelige på dette: holdninger og adferd fra trenere og foreldre er avgjørende for om barn utvikler en mestringsorientert eller resultatorientert identitet – og det er mestringsorientering som holder barna i idretten over tid.

Det er lett å tenke på fotballtrening som... fotballtrening. Men for et barn mellom 6 og 12 år er laget noe langt mer. Det er kanskje den første arenaen der de lærer å:

• Bidra til noe de ikke kontrollerer alene

• Feile foran andre – og prøve igjen

• Sette lagets behov foran sine egne

• Oppleve at innsats gir resultater – ikke bare talent

Dette er det pedagoger kaller kollektive verdier – og de læres ikke fra en tavle. De læres i situasjoner med motstand, samarbeid og felles mål. En fotballbane er et av de beste klasserommene som finnes.

Hva betyr dette for deg som foreldretrener?

Du trenger ikke UEFA-lisens for å gi barna en god opplevelse. Men du trenger bevissthet om hva du faktisk holder på med.

1. Fokuser på utvikling, ikke resultat.

Kamp er én ting. Trening er noe annet. På trening handler det om å prøve, feile og lære – ikke om hvem som er best akkurat nå. Trekk frem innsatsen, skap stolthet rundt å jobbe prosessuelt.

2. La alle kjenne seg sett.

Den stille spilleren på venstrekanten trenger like mye oppmerksomhet som den naturlige lederen. Mestring er individuell – og du har ansvaret for at alle opplever den.

3. Varier øvelsene.

Barn som gjør de samme tingene sesong etter sesong mister gnisten. Variasjon – i øvelser, formasjoner og roller – holder motivasjonen oppe og gir hjernen noe å jobbe med. (Flaks at vi har appen til å hjelpe deg med akkurat det!)

4. Gi dem medbestemmelse.

Spør laget hva de synes er gøy. Etterhvert som de blir eldre kan du spørre laget hvilke arbeidsoppgaver de selv mener er viktige i kamp. La dem ta valg. Autonomi – følelsen av å ha påvirket noe – er én av de sterkeste driverne for indre motivasjon

Du er viktigere enn du tror

Den frivillige foreldretreneren er ryggraden i norsk barne- og breddeidrett. Uten deg – ingen trening. Uten trening – ingen lag. Uten lag – ingen tilhørighet.

Men vi vet at rollen kan kjennes overveldende. Du har full jobb, familie og kanskje null bakgrunn i trenerrollen. Du skal planlegge treninger, holde barna engasjert, håndtere foreldre i sidelinja og hjelpe ungene med å vokse som mennesker.

Det er nettopp der PocketCoach kommer inn. Vi tror ikke det er mangel på engasjement som er problemet. Vi tror det er mangel på verktøy.